Utfordringer for fylkestannhelsen

Av Kari Aalerud (Ap), medlem av fylkestinget i Akershus og hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse.   

Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen og oppgavemeldingen foreslår flere viktige lovendringer: Tannhelsetjenesteloven, som regulerer både fylkeskommunenes plikter og pasientenes rettigheter, foreslås opphevet. Kommunenes plikter skal reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven. Pasientenes rettigheter skal reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven. Ansvaret for de fylkeskommunale tannhelsetjenestene foreslås overført til kommunene. En samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene vil bli lagt frem våren 2017 sammen med forslaget om kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå.

Fylkesutvalget i Akershus vedtok den 26.09.2016 under behandling av NOU 2016:4 om ny kommunelov å anbefale at ”brukere av tannhelsetjenesten må få et likeverdig, kostnadseffektivt og faglig godt tjenestetilbud i hele landet. Dette må ivareta den enkeltes behov for spesialiserte tjenesteområder som narkosebehandling, tannlegeangstbehandling og tannlegevakt. Det bør derfor gjøres en ny vurdering av om tannhelsetjenesten kan videreføres som en del av de nye regionenes ansvarsområde.”

Den siste setningen ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer (H, FrP og V). Flertallet (Ap, KrF, MDG, Sp og SV), ønsket å videreføre dagens fylkeskommunale tannhelsetilbud. 

HODs forutsetning for lovforslaget var at tannhelsetjenesten skulle overføres til store og robuste kommuner. Dagens situasjon tyder på at vi med stor sannsynlighet ikke vil få en slik kommunestruktur i overskuelig fremtid. Dermed er det ikke lenger samsvar mellom de forutsetningene som lå til grunn for lovforslaget, og status i dag. 

Regionreformen ser dermed ut til å strande. Fylkestinget i Akershus stemte den 05.12.2016 nei til avtalen om region Viken. Årsaken var at forutsetningene for struktur og virkeområde samt usikkerhet rundt fremtidige oppgaver, ikke ville bidra til at reformen ville gi innbyggerne i Akershus et bedre tjenestetilbud. En forutsetning for en regionreform var at også Oslo skulle innlemmes i regionen. Akershus og Oslo har et felles bo- og arbeidsmarked, og en regionreform uten Oslo ble derfor vurdert som lite hensiktsmessig. 

Tiden vil vise om Statsråden til tross for at vi er i et stortingsvalgår, vil vedta tvangssammenslåing av kommuner og fylker til færre, men vesentlig større enheter. I tilfelle kan tannhelsetjenesten bli splittet opp fra dagens 19 store fylker til flere hundre små kommuner av varierende størrelse. Konsekvensen av en slik fragmentering er at fagmiljøet vil bli svekket faglig og kvalitetsmessig. Det vil bli behov for en rekke interkommunale løsninger for å sikre at brukerne får de rettigheter som foreslås i helse- og omsorgstjenesteloven. For alle øvrige helsetjenester legges det opp til en styrking av faglig kompetanse, mens det for tannhelsetjenesten legges opp til en svekkelse av de etablerte fagmiljøene. 

For pasientene vil det være en fordel at tannhelsetjenesten forblir organisert på et regionalt nivå. I motsatt fall kan det bli vanskelig og ressurskrevende å sikre likhet i tjenestetilbudet. Rike kommuner kan ha større forutsetninger for å kunne tilby tjenester tilsvarende dagens nivå, mens økonomisk vanskeligstilte kommuner ikke vil ha de samme forutsetningene. Konsekvensen kan bli at den offentlige tannhelsetjenesten kan bli vesentlig redusert sammen med fokus på høy faglig kvalitet og langsiktige planer knyttet til forebygging av tannsykdommer og folkehelsearbeid. Tilsvarende gjelder tilbud om tilrettelagt tannbehandling for torturofre, personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og personer som har invalidiserende angst for tannbehandling. Felles for disse pasientgruppene er at de ikke kan benytte seg av det ordinære tannhelsetilbudet. 

Også pasienter med behov for tannbehandling i narkose kan bli skadelidende dersom flere hundre kommuner istedenfor dagens 19 fylker skal henvise pasienter til denne type behandling. Tilbudet til voksne pasienter med tannlegeangst kan bli svekket i små kommuner som ikke har ressurser til å ha egen kompetanse på fagområdet. 

Alt tatt i betraktning er den beste løsningen å videreføre dagens fylkeskommunale tannhelsetilbud.