Språkkrav for ansatte

Torbjørn Espelien (Frp) skriver i Budstikka fredag 23. november at han er sjokkert over Arbeiderpartiets holdninger vedrørende hvem kommunen faktisk først og fremst skal ivareta. 

Hvis han er sjokkert over holdningene til et parti hvor hensynet til innbyggerne alltid kommer først, får han fortsette sin politiske praksis i sjokktilstand.

Les også: Språkkrav for ansatte

Han vil heve språkkravene i norsk ytterligere blant kommunalt ansatte med innvandrerbakgrunn, fra dagens krav på B2-nivå til norskprøve C1, som er langt mer avansert.

Her kreves det blant annet at man skal kunne «forstå lengre, komplekse faktatekster og skjønnlitterære tekster». Tenker vi at det er et relevant krav for alle kommuneansatte?

Enkle løsninger er ikke alltid den rette løsningen. En komplisert sak krever gode, gjennomtenkte løsninger, og det preger ikke forslaget fra Frp. Hva med alle de som alt er ansatt etter dagens krav?

Selvfølgelig skal ansatte som arbeider innen kommunens velferdstjenester, beherske norsk godt. De som jobber innen pleie og omsorg, må kunne snakke språket vårt ekstra tydelig.

Arbeiderpartiet vil at alle som trenger bistand, pleie og hjelp fra kommunen skal møte kompetente ansatte som snakker og forstår norsk godt. Derfor stemte Arbeiderpartiet alt i 2016 for heving av kommunens krav til minimum norskprøve B2 for alle nyansatte med høyskoleutdanning som sykepleiere og vernepleiere da saken ble behandlet i hovedutvalg for bistand og omsorg.

Begrunnelsen for at vi sa ja til B2 i 2016 var behovet for god og tydelig kommunikasjon i jobben og krav til samarbeid med kollegaer og ledere.

Norskprøve B2 er norsk på høyskolenivå. Grunnen til at Bærum i 2016 valgte å beholde B1 for fagarbeidere og lavere stillinger var at det ble ansett som tilstrekkelig. Dersom norskkravene fra 2016 ikke fungerer bra nok, må administrasjonen fremme en ny sak med gode begrunnelser for endringer.

C1-nivået som Frp foreslår, er langt mer avansert og kan til og med ekskludere søkere med både norsk og annet språk som morsmål, men som behersker B2-nivået godt. 

«Nivå C1 som er høyere akademisk nivå innebærer at personen kan forstå lengre, sammenhengende tale, komplekse faktatekster og skjønnlitterære tekster. Personen kan uttrykke seg flytende og spontant og kan bruke språket fleksibelt og effektivt i sosiale og faglige sammenhenger. Personen kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner og kan formulere synspunkter på en utfyllende måte.»

For B2 er kravene følgende:

«Personen kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde og kan delta i samtaler med et relativt spontant og flytende språk, og kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner.»

Så B2-nivået betyr altså at ansatte må beherske og forstå norsk godt, lese norsk, oppfatte innholdet, samt beherske språket vårt skriftlig.

Da bør de også kunne klare jobben sin bra. Hvis de ansatte strever med norsk språk, må de få mer opplæring slik at de kan innfri norskkravene i jobben sin.

Språk læres under utdanning og utføring av arbeid, men det skal ikke redusere formelle krav som kommunen har satt.

B2-nivået i norsk må sykepleiere og ledere innen pleie og omsorg ha, og man bør anta at ansatte med godkjent høyskoleutdanning snakker forståelig norsk.

Det er mange hensyn å ta, så saken må sees i et helhetlig perspektiv. Flerspråklig bakgrunn på en arbeidsplass innebærer også et sunt mangfold som kan berike arbeidsmiljøet.

Vi løser i alle fall ikke ansattes språkutfordringer og rekruttering av helsepersonell ved å heve kravene til et nivå det er bred enighet om ikke er nødvendig.

Bærum Arbeiderparti mener språkopplæring, norskkrav rekruttering og praktisering må gå hånd i hånd. Vi skal fortsatt jobbe for å få til dette på en klok måte. 

Kilde: Innlegget ble publisert i Budstikka 29. november 2018