Skyskraper - nei takk!

Innlegg i Budstikka av Kjell Maartmann-Moe

Kjell Martmann-Moe

Ordførerkandidat Kjell Martmann-Moe. Foto: Johannes Kiese.

Kjell Inge Røkkes selskap FP Eiendom AS har signalisert at det vil søke om å sette opp en over 200 meter og 64 etasjer høy skyskraper på Fornebu. 

Skyskraperen skal blant annet huse hotell, konferansesenter og kontorer. Omtrent 15.000 kvadratmeter fordelt på fem-seks etasjer skal stilles gratis til disposisjon i 30 år for organisasjoner og virksomheter som er knyttet til havet.Drømmen er at det skal bli et verdenshavets hovedkvarter.

Bærum Arbeiderparti synes at et verdenshavets hovedkvarter i Bærum er en god idé.

Imidlertid trenger hverken Fornebu eller Bærum skyskraper – uansett hvor flott arkitekturen måtte være.

Skyskrapere passer ikke inn som signalbygg hos oss. For Arbeiderpartiet går hensynet til dem som bor, skal bo og ferdes på eller se mot Fornebu foran andre hensyn.

Bærum Arbeiderparti vil derfor takke nei til skyskraper på Fornebu.

Det haster med å redde verdenshavene både mot forurensning og rovdrift på ressursene. Det er vi alle enige om.

Det mest miljøvennlige vi kan gjøre er å bruke eksisterende moderne bygg, fremfor å bygge nytt.

Derfor foreslår Arbeiderpartiet at Røkke starter opp et verdenshavets hovedkvarter på Fornebu i leide arealer i ett (eller flere) av de store nye, moderne kontorbyggene mot Lysakerfjorden.

Da kan hovedkvarteret faktisk starte «i morgen». Skulle verdenshav-prosjektet strande, blir ikke fallhøyden så stor for noen.

Kontorbyggene ligger nærmere sjøen enn den foreslåtte skyskraperen. De ligger i gangavstand fra store, etablerte hotell- og konferanselokaler og T-banestasjonene på den kommende Fornebubanen.

Og de ligger i gangavstand fra akvariet Selvaag ønsker å bygge ved Sjøflyhavna. Arbeiderpartiet har pekt på nødvendigheten av å skape synergier mellom de to initiativene.

Vi er konstruktive til å få et verdenshavets hovedkvarter til Bærum. Men det blir ingen skyskraper på Fornebu, hvis Arbeiderpartiet får bestemme.

Kilde: Innlegget ble publisert i Budstikka 23. januar 2019