Skolemat er lønnsomt

Ordfører Lisbeth Hammer Krog påpeker det åpenbare; skolemat vil medføre en økt kostnad på kommunebudsjettet. Med kommunebudsjettet tett opp under nesa kan det være vanskelig å se det større bildet. 

Skolemat er nemlig lønnsomt, på mange måter.

For det første er skolemat effektivt fordi samfunnet sparer tid og kan kutte samlede kostnader. I stedet for at hver familie skal bruke mye tid hver morgen på å smøre brødskiver, i allerede hektiske morgenminutter, så kan denne oppgaven delegeres til skolen. Samlet sett vil antall minutter brukt på matlaging gå betydelig ned, det er det ingen tvil om. Dessuten kan skolen kjøpe inn store mengder med mat og dermed få billigere pris.

Summen av disse effektene kalles av økonomer for stordriftsfordeler og bidrar uten tvil til mer effektiv bruk av våre ressurser.

For det andre gir skolemat gevinster i form av bedre læring og bedre folkehelse. Ifølge helsedirektoratet koster dårlige helsevaner oss 154 milliarder kroner hvert år. Matvaner dannes tidlig i livet, og om en tredel av dagsinntaket til barn kommer som et sunt måltid på skolen, drar man disse vanene i riktig retning.

I kjent stil setter Høyre mat opp mot læring. 

Spør man lærerne er de uenig; bedre næring gir bedre læring. Er man skeptisk til lærerne, kan man i stedet spørre forskerne. «Det er neppe nødvendig for en samfunnsforsker å undersøke om tilførsel av næring gjennom matinntak, gratis eller ikke, har betydning for barnets læringskapasitet», skriver professor emeritus Willy Tore Mørch. Hvis ikke det er nok så kan man spørre elevene, for eksempel på Majorstuen skole, som er utelukkende positive.

Dette kommer selvfølgelig i tillegg til utjevning av sosiale forskjeller, som en fersk, norsk studie nettopp har dokumentert. I dag er det om lag 60.000 barn som går uten matpakke på skolen. Dessuten har mange barn med seg usunn mat, og problemet er størst blant dem som kommer fra familier med mindre ressurser. Bærum har blant de høyeste ulikhetene i landet, og de har vokst de siste årene.

Et siste poeng er miljø; skolemat vil trolig redusere mengden matsvinn. I Norge kaster vi årlig 355.000 tonn mat som kunne vært spist, og brødvarer, måltidsrester og frukt og grønt står for ca. 77 prosent av dette. Det koster oss ca. 14 milliarder kroner og 615.600 tonn CO2 hvert år.

Det er ingen som påstår at skolemat vil løse alle våre problemer. Men det vil bidra i riktig retning på de fleste områder; bedre læring og folkehelse, og utjevning av sosiale forskjeller. Dessuten er det trolig lønnsomt for samfunnet.

Bærum har råd til gratis skolemat innenfor forsvarlige rammer. Om Arbeiderpartiet hadde styrt landet ville dessuten Bærum hatt 177 millioner mer å rutte med bare de tre siste årene, og da er skolemat langt på vei dekket inn allerede.

I Norge har vi tradisjon for å løse ting i fellesskap. Da sikrer vi at alle er med og en effektiv bruk av ressursene våre. Arbeiderpartiet går til valg på å fortsette med denne suksessoppskriften og vil innføre ett sunt, gratis skolemåltid til alle elver i skolen, hver eneste dag.

Kilde: Innlegget ble publisert i Budstikka 1. september 2019

Illustrasjonsfoto: Øyvind Haug, Arbeiderpartiet.