Skolebibliotekarene er ennå ikke reddet

Arbeiderpartiet vil beholde skolebibliotekarene i Bærum gjennom hele neste fireårsperiode.

Rådmannen foreslo å kutte i ordningen da handlingsplanen for neste fireårsperiode ble lagt frem i september.

Ulike varianter har blitt foreslått av rådmannen tre ganger tidligere. Saken har ved hver anledning utløst et utrolig engasjement blant elever, lærere og foreldre.

Alle partiene har tidligere stått samlet og sørget for å beholde skolens viktige og populære ordning. Nå har det for første gang blitt vedtatt at man skal kutte i ordningen. Høyre, KrF og Frp vedtok på sist tirsdags hovedutvalgsmøte å starte kuttene om to år. Arbeiderpartiet håper de borgerlige snur, og vil stå sammen med oss i en videre satsing på bibliotekarene.

Først til sakens kjerne. Tidligere har rådmannen foreslått å kutte hele skolebibliotekarordningen, med begrunnelse om å spare penger. Nå er forslaget et mindre kutt, og begrunnelsen er ny.

Man mener tilbudet til elevene kan opprettholdes fordi ny teknologi kan erstatte deler av skolebibliotekarenes oppgaver.

Rådmannen peker samtidig på at man i fremtiden skal jobbe tettere med folkebibliotekene. Man kan ane at de små kuttene kan lede oss i en retning der skolebibliotekarene, og mulig skolebibliotekene, ikke får en særlig sentral rolle.

Arbeiderpartiet ønsker digitaliseringen velkommen og mener det er bra om den kan forenkle det administrative arbeidet til bibliotekarene.

For oss er det likevel viktig å påpeke et grunnleggende poeng: Å være en skolebibliotekar er ikke utelukkende en administrativ oppgave, som enkelt kan erstattes av ny teknologi.

Det er tvert imot mye som tyder på at skolebibliotekarene fortsatt vil ha en viktig rolle i fremtidens skolesystem.

I en internasjonal studie fra 2017 påpekes det at kravet til bedre kildekritikk og kunnskap om troverdig informasjon på nett gjør skolebibliotekarene enda viktigere enn før fordi dette er en spesialkompetanse de har. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til den viktige rollen de har i å fostre leseglede hos barna.

Norske forskere peker på det samme i boken «Skolebiblioteket: Læring og leseglede i grunnskolen», som ble gitt ut i år.

Lesing er den viktigste egenskapen for å henge med i skoleløpet og bidrar også til at man kan engasjere seg sosialt og politisk i samfunnet rundt seg. Vi vet at frivillig og omfattende lesing er avgjørende for å redusere sosiale forskjeller.

Her har skolebibliotekarene en viktig rolle også i fremtiden.

Det kan likevel være smart å se nærmere på dagens ordning. Arbeiderpartiet håper ny teknologi kan gi mer tid for bibliotekarene til disse viktige oppgavene. Alle partiene er nå enige om en gjennomgang av ordningen.

Det er derfor veldig spesielt at de borgerlige partiene allerede før gjennomgangen har vedtatt å kutte i ordningen.

Hele poenget med å utrede en ordning er å få ny kunnskap og deretter vedta endringer om det viser seg å være smart.

Som Høyre selv påpeker: «Det er ingen grunn til å kutte før vi ser konsekvensene og muligheter av digitaliseringen i skolen».

Det er derfor uforståelig at de allerede i år har vedtatt kutt for skolebibliotekarene fra 2021.

Det er også problematisk at de borgerlige partiene fremstiller forrige ukes vedtak som en redning for skolebibliotekarene.

Mange av oss pustet lettet ut da vi kunne lese i Budstikka at Høyre vil «beholde dagens tilbud». Skuffelsen ble imidlertid stor da vi forsto hva vedtaket egentlig innebærer.

Det borgerlige vedtaket, slik det står nå, sier svart på hvitt at stillingene skal kuttes i om to år.

Arbeiderpartiet kommer til å gjenta forslaget vårt om å beholde ordningen når saken skal opp til behandling i formannskapet og kommunestyret.

Vi står sammen med elevene, foreldrene, lærere, bibliotekarene, forskerne og andre som har engasjert seg og håper de borgerlige følger etter.

Kilde: Innlegget ble publisert i Budstikka 21. november 2018