Kjell Maartmann-Moe om 22. juli

Innlegg i Budstikka

original_1478638893_9325376

22. juli 2016

Det er fem år siden. Minnene fra 22. juli 2011 sitter i. Norge og Bærum ble rystet ut av sommerdøsigheten av eksplosjonen i regjeringskvartalet og skuddene på Utøya.

Særlig tungt for oss her i Bærum, er det at vi mistet Margrethe Bøyum Kløven på Utøya. Hun ble 16 år. Margrethe var medlem i Bærum AUF. Hun satt i Ungdommens kommunestyre, var elevrådsleder på Belset ungdomsskole og representant i Elevenes fellesutvalg. I disse fora arbeidet hun særlig med muligheter for flere språk i ungdomsskolen og mot mobbing. Hun rakk mye. Men tiden hun fikk, ble så altfor kort.

Det beste vi kan gjøre for Margrethe og de andre som døde eller ble skadet 22. juli 2011, er å fortsette arbeidet for et samfunn som gir minst mulig grobunn for ekstremisme og intoleranse. Det er et evigvarende prosjekt der ungdommens innsats er avgjørende.

Derfor er det særlig viktig at Anders Behring Breivik ikke har lykkes med å skremme ungdom bort fra politisk engasjement. Selv følger jeg AUF tettest. Det gir fremtidsoptimisme at sommerleirene på Utøya er kommet i gang igjen.

Er vi er i ferd med å gi en av verdens ledende religioner mye av skylden for voldsgalskapen på jorda? IS ønsker å sette oss alle opp mot hverandre for å nå sitt mål - jordens undergang. Men vi må ikke gå i IS-fella.

Troende og ikke-troende må stå skulder ved skulder og støtte hverandre i det systematiske arbeidet for å unngå radikalisering i enhver retning. Vi må ikke glemme at 22. juli katastrofen ble utløst av en høyre-ekstrem person her i Norge, og at tankegodset hans er høyst levende i landet vårt.

I ytringsfrihetens navn kan vi ikke forby ekstreme meninger. Men vi må stille oss slik at ekstreme meninger i minst mulig grad blir omsatt i handling.

Og hva kan så du og jeg gjøre i det daglige for at 22/7-lignende katastrofer ikke skjer igjen?

Utfordringen er at det skjer og har skjedd hele tiden både før og etter 22. juli – ekstremister av ulike valører slår til over hele verden. Ekspertene sier like fullt at det aldri har vært fredeligere på jorden, og at vi er på vei ut av massefattigdom og sult flere steder i verden. Det kan være vanskelig å få øye på det i tidens mediebilde.

Arbeiderpartiet mener at like muligheter for alle, i alle livets faser og at hver og en av oss blir sett og føler tilhørighet, er sentrale elementer i forebyggingen av ekstremisme. Lediggang, arbeidsledighet, sosial dumping, fattigdom, dårlige allmenne velferds- og skolesystem, fremmedfrykt, vedvarende ensomhet og manglende tilhørighet i samfunnet er alle faktorer som kan bidra til hat, fortvilelse, ekstreme ytringer og handlinger. Alle disse faktorene kan vi gjøre noe med. Det begynner med deg, din familie, ditt nabolag, barnehage, skole, bedrift og din arbeidsplass.

Vi må gå inn i den vanskelige dialogen med den som fremfører ekstremistiske synspunkter og etterspørre faktagrunnlaget. Kampen mot ekstremisme på nettet krever særlig kompetanse, men i omgangskretsen er det viktig å ta til motmæle.

Arbeidet som foregår i idrett, kultur og friluftsliv, lag og foreninger er meget viktig for å forebygge ekstremisme. Men vi må bli bedre til å fange opp de ”ensomme ulvene” og få dem med i aktiviteter som vender dem ut i samfunnet og ikke inn i seg selv.

La oss være litt modigere. Snakk med noen du ikke kjenner, og gjerne en som har en annen bakgrunn enn deg. Du kommer til å få mye mer enn du gir.

Eksemplene over viser hvordan vi i fellesskap kan bygge Bærumsamfunnet fremover og  
bidra til at de som ble rammet 22.juli 2011 aldri blir glemt.

Kjell Maartmann-Moe
Leder av Bærum Arbeiderpartis kommunestyregruppe