Hva gjør vi med elevene?

HVA GJØR VI MED ELEVENE?

Tenk deg at du står foran en flokk 6-åringer. Som rektor har jeg gjort det mange ganger når de møtte opp første skoledag. Barna er selvfølgelig forskjellige. Noen er sjenerte, noen frampå. Noen er født i januar, andre i desember. Skulle jeg si hva som er felles, er det nysgjerrighet, tillit til de voksne, tro på seg selv og lyst til å lære.

10 – 12 år senere har det skjedd noe med disse barna. 30% av dem kommer ikke gjennom skoleløpet på vanlig tid, 17% har sluttet på skolen og gitt opp videregående skole.

For meg er det innlysende at det ikke er elevenes skyld at så mange av dem mislykkes med å fullføre skolegangen. Skolen og samfunnet må granske seg selv for å finne ut hvorfor det går så galt.

Dagens skoledebatt ser for meg ut til kun å ha ett tema, hvordan skal elevene få best mulige teoretiske kunnskaper.

Det er rart, for når vi ser hva formålet med skolen er, er det også andre ting som er vektlagt.

En kort oppsummering av hva som er formålet med opplæringen, er: (formålsparagrafen i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa)

Opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Det er også flere honnørord om demokrati, likestilling, respekt og demokrati.

Kan en skole som bare legger vekt på det som kan måles gjennom standariserte prøver, innfri det som er formålet med skolen? Mitt svar er et klart nei.

Skolen må ta i bruk læringsmetoder som gjør at elevene ser nytten av det de arbeider med. Norges forskningsråd har utarbeidet en slik metode, Nysgjerrigper. Den viser barn og unge at forskning er gøy. Metoden tar vare på elevenes nysgjerrighet, forskertrang og fantasi! (www.nysgjerrigper.no)

Anne Birgitte Fyhn ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, er en som har tenkt utenfor boksen når det gjelder matematikkundervisning. I sin doktorgrad fokuserte hun på hvordan man kan undervise i faget med utgangspunkt i elevenes egne hverdagserfaringer.

Hun påpeker at for å beherske matte, må man lære seg regnereglene, ha forståelse for begrepene og ha ferdighetstrening. I norsk skole har det vært altfor stort fokus på ferdighetstreningen – ren mengdetrening av oppgaveløsning og altfor lite fokus på forståelse av matematikken.

Ove Gunnar Drageset ved samme institutt, skriver i sin doktorgrad:

Det vi derimot etterlyser, er oftere bruk av de strategiene der elevene må begrunne og vurdere de løsningene de har brukt for å komme fram til svaret. Det er viktigere at tenkningen bak, at logikken er riktig, enn at svaret er det.

Skal skolen innfri de kravene som stilles til at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning og kunne utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, må det være et nært forhold mellom lærer og elev. Professor Terje Ogden sa i et foredrag for lærere i Bærum, at klassene ikke måtte være større enn at læreren kunne se hver enkelt elev i øynene. Det er selvfølgelig umulig å se 28 elever i øynene eller å følge dem opp i elevaktive læringsmetoder.

I et stort oppslag i Dagsavisen 2. september slås det fast at 3 av 10 unge jenter i Oslo har depressive symptomer. Når en sammenholder det med Kristin Clemets spørsmål i Aftenposten 11. april: «Er Osloskolen verdens beste?», kan en stille spørsmålet om hva den er så god til. Ikke å ta vare på barn og unges psykiske helse i alle fall.

Min erfaring er at en god lærer kan ha avgjørende betydning for å forme elever og gi dem gode selvbilder. Da er det ikke master i norsk eller matematikk som teller, en styrking av fagene pedagogikk og psykologi i lærerutdanningen vil telle mer.

Det å forme elever til å få et godt selvbilde tar tid. Læreren må ha tid til å snakke med, trøste, oppmuntre, se elevene og gi dem utfordringer tilpasset deres evner og anlegg. For å kunne gjøre det, er ikke antall elever hver enkelt lærer har ansvaret for uviktig.

Jeg er derfor glad for at Bærum Arbeiderparti i sitt program ønsker at en ved behov har flere lærere i klassen samtidig, for å sikre at alle elevene får utfordringer på sitt nivå.

Programmet slår også fast at skolen skal legge til rette for læringsmetoder hvor elevene deltar aktivt.

Bærum Arbeiderparti ønsker også å arbeide for at elevene skal få en time fysisk aktivitet i skolen hver dag.

Når det gjelder de elevene som sliter psykisk, ønsker Bærum Arbeiderparti å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at fagpersonell er tilgjengelig i skoletiden.

Svein Dyrhaug

Kandidat til kommunestyret

for Bærum Arbeiderparti.