Det handler om verdighet
Innlegg i Budstikka av Kari Aalerud
Folkehelseprofilen for Bærum 2019 trekker frem mye positivt. Men i Bærum bor det også lavinntektsfamilier og andre utsatte husholdninger som rammes hardt av det økende gapet mellom fattig og rik. Derfor er det vesentlig å føre en politikk som har som mål å begrense veksten av ulikhetene i samfunnet.
Land med store økonomiske ulikheter har flere sosiale problemer, kortere forventet levealder, større utfordringer med mentale lidelser og mer kriminalitet. Ulikheter skaper mer stress og gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. Mye forskning de siste tiårene har vist at høy grad av ulikhet bidrar til dårlig helse og mindre trivsel.
I Bærum har det vært en jevn økning i behovet for økonomisk sosialhjelp de siste årene. Ifølge handlingsprogrammet er økningen knyttet til et strammere arbeidsmarked i kombinasjon med økt bosetting av flyktninger og økt innvandring. I Bærum skyldes det økte behovet for hjelp til boligutgiftene i stor grad innføringen av gjengs leie som har påført kommunale leietagere husleieøkninger på flere tusen kroner i måneden. For noen er netto utbetalinger av pensjoner og trygder mindre enn hva det koster å bo. Underreguleringene av alderspensjonen og uføretrygden har ført til redusert levestandard slik at den beskjedne årlige trygdereguleringen i stor grad blir spist opp av økningene i boutgiftene. De dette gjelder risikerer å bli avhengige av økonomisk sosialhjelp for resten av livet.
Siden Erna Solberg kom til makten i 2013, har mange fått merke de negative konsekvensene av kutt som har rammet hardt de som har minst å leve for. Eksempler på slike kutt er reallønnsnedgang for trygdede og alderspensjonister, kutt i bostøtte og barnetillegget for uføre og økte egenandeler til lege og medisiner. Dessuten er skatteklasse 2 blitt fjernet. Regjeringens dårlige sosiale sinnelag blir tydeliggjort gjennom milliarder i skattelettelser til dem som har mer enn nok fra før.
Ved å kutte i utgiftene til AAP (arbeidsavklaringspenger) har staten overført betydelige utgifter til kommunene som ikke er blitt kompenserte for merutgiftene til økonomisk sosialhjelp. Så langt har over 10.000 personer mistet AAP, og for mange er økonomisk sosialhjelp det eneste alternativet.
Mangel på saksbehandlingskapasitet i Nav har gitt som resultat at mange har mistet AAP før de er blitt ferdig avklart opp mot arbeid eller uføretrygd. Ikke bare unge under 30 år, men også godt voksne mennesker med flere tiår bak seg i arbeidslivet, har mistet alle inntekter.
Endringene i kapittel 11 A i folketrygdloven har rammet mange hardt. Regjeringspartienes politiske representanter i Bærum bes påvirke sine partikolleger på Stortinget og i regjeringen til å innse at lovendringen ikke har ført til annet enn elendighet. For Bærum vil kommunens merutgifter til sosialhjelp i tilfelle bli betraktelig redusert. Minst like viktig er det å gi dem som nå står uten inntekter, verdigheten tilbake.